Forskning viser at de sterkeste elevene uansett klarer seg bra – det er de svake som faller utenfor og havner i kriminalitetsstatistikken og psykiatrien. Den norske skolen trenger reformer for spesialtilpasset undervisning for de aller svakeste. Og den trenger mer fokus på dialog mellom lærer og elev. Vi har ingen ting å tjene på å kopiere andre lands skolepolitikk, og det verst tenkelige scenariet er en skole som ligner på den vi ser i Finland eller USA.
De sterkeste elevene må trå til og hjelpe de svakeste. Kun slik kan vi sørge for at alle ligger på det samme, jevne nivået og får like muligheter til høyere utdannelse. De angivelige geniene må vise solidaritet med de av sine medelever som har vært mindre heldige med ”valg” av foreldre. Mange såkalte skoletapere har foreldre uten tid eller evne til å følge opp podens hjemmelekser. Dette må vi få satt en stopper for!
Det er forresten ikke tilfeldig at skolemassakre har en tendens til å finne sted nettopp i Finland og USA … Konkurransefokuset og forherligelsen av de såkalt flinke elevene er sterkest der, noe som bidrar til fremmedgjøring og mobbing av de svakeste. Slik blir de einstøinger som må ty til skytevåpen for å få ut aggresjonen. Ønsker man virkelig en slik situasjon i Norge også?
Selv deler jeg av prinsipp aldri ut seksere til de sterkeste elevene. Jeg opererer med en individuelt tilpasset karakterskala, slik at kun de svakeste elevene kan få de høyeste karakterene. Dermed jevner jeg ut karakterfordelingen — av solidaritet med de svakeste. Flere av kollegene mine gjør det også slik, men ikke mange nok. Ennå.
Jeg er glad de regjerende politikerne stort sett er enige med meg. Norge er verdens beste land å bo i, men det fortsetter ikke slik hvis vi får en mer konkurransefokusert skole — slik nazipartiene Høyre og FrP vil.
Rødt vil ta oss i riktig retning, så de får min stemme ved valget i år.
